I dette innlegget skriver jeg om bussen.

Jeg har semesterkort på bussen. Det betyr at jeg kan ta bussen så mye jeg bare orker uten at det koster meg noe ekstra. Da kan man tenke seg at jeg tar buss en del.
På bussen er det spesielle regler som ingen nødvendigvis prater om, men som alle forstår likevel. Normer, om du vil. Det er kanskje ikke noe alle har tenkt så innmari mye over, men det er vanskelig å unngå hvis man studerer sosiologi.

Når du går på bussen, betaler du for reisen og finner deg en plass å sitte. Sett at du kommer alene på bussen, og det ikke tilfeldigvis sitter en kamerat av deg midt i.
Du vil finne deg en ledig plass. Ikke hvilken som helst ledig plass, plassen VED SIDEN AV må også være ledig. Det du ser etter er et ledig dobbeltsete. Du vil ikke sette deg ved siden av noen fremmede. Hadde du satt deg ved siden av noen når det fantes ledige dobbeltseter et annet sted i bussen, hadde nok den personen syntes du var ganske rar.

Bare tenk deg at du er en av de første som går på bussen og det er ledige plasser overalt. Du setter deg ned på et ledig dobbeltsete og aner fred og ingen fare når BAM noen setter seg ved siden av deg. Du skjønner ingenting. Hvorfor satte den personen seg ved siden av deg? Begynner dobbeltsetene å bli fylt opp er visa derimot en helt annen. Da setter folk seg ved siden av deg i bussen uten å spørre om lov, og det er ikke rart i det hele tatt. Det er faktisk alt annet en rart. Det rare blir hvis bussen fyller seg opp, og ingen setter seg ved siden av deg.

Folk går forbi deg og setter seg på et ledig enkeltsete lenger bak. Greit nok. Men etterhvert blir setene bak deg også fulle. Kanskje noen velger å stå. Hvorfor står de i steden for å sitte ved siden av deg? Er det kanskje noe galt med deg? Omsider setter noen seg ved siden av deg. Bussen kjører forbi en skole og mange går av bussen, noe som frigjør en masse dobbeltseter. Bør sidemannen forlate deg og ta en de nå ledige dobbeltsetene? Kanskje ikke av forakt for deg, men heller for å gi deg gleden av å ha et dobbeltsete alene. Her er reglene uklare. Her tror jeg ingen egentlig veit hva det rette er å gjøre. Å gå fra sidemannen for å velge et ledig dobbeltsete kan få sidemannen til å tro at det er noe galt med han, selv om det ikke nødvendigvis var hensikten med setebyttet. I denne imaginære bussreisen velger sidemannen å bli sittende.

Du skal av på neste holdeplass, men du vil ikke ta kontakt med sidemannen for å fortelle det. Det trenger du heller ikke gjøre. Det finnes mange måter å kommunisere på uten å bruke ord, og på bussen har man et eget språk. Du tar på deg lua di, og løfter handleposen opp fra gulvet og plasserer den i fanget. Du viser at du er klar for å dra. Sidemannen signaliserer at beskjeden er mottatt ved å snu seg litt mot midtgangen og viser at han er klar for å slippe deg forbi. Du er letter ved å se det, siden det innebærer at du slipper å snakke med sidemannen.

Det har sikkert skjedd med de fleste. At noen setter seg ved siden av deg fordi dobbeltsetene har blitt fylt opp, og man må sitte ved siden av deg. Personen som nå sitter ved din side begynner å prate med deg. WHAT DA FUCK. Dette er det rareste av det rare. Hvorfor snakker personen med deg? Du kjenner ikke han. Har han aldri tatt buss før? Vet han ikke hvordan det gjøres?

Disse uskrevne reglene man benytter seg av på en bussreise er ikke regler som gjelder for hele verden. I spania har jeg ikke tatt så mye buss, men jeg veit at de opererer med helt andre spilleregler. Der er det sånn at førstemann på bussen finner seg en ledig dobbeltseter. Så langt akkurat som i norge. Nestemann derimot, han hadde passa dårlig inn her. Nestemann setter seg ved siden av passasjer nummer en og slår av en prat. Der er du rar hvis du setter deg alene, dersom du har muligheten til å unngå det. Buss er gøy.