I går så jeg skjønnheten og udyret om igjen. Denne filmen var en av mine aller første VHS-er, og jeg diggern. Mange år siden sist. Jeg la merke til at det er flere ting jeg setter pris på nå enn forrige gang. For eksempel har jeg aldri tenkt over hvor morsomt det er at stumtjeneren ikke kan snakke.
Men det er jo andre ting jeg la merke til nå, som jeg aldri har stussa over før. Lysestaken har fransk aksent. Festlig. Filmens handling er lagt til frankrike, og absolutt alle i filmen er franske. Hvorfor er det bare lysestaken som har fransk aksent?
Hun tekanna er den verste mora. Maken til favorittisme har jeg ikke sett siden askepott. Når den lille tekoppen skal legge seg for å sove, ser vi at han legger seg i skapet sammen med mange andre tekopper. I den scenen blir det fortalt at de andre koppene er hans søsken. Søskene blir deretter ignorert i løpet av HELE filmen, til fordel for den ene tekoppen. Forferdelig!
I løpet av filmen så ser vi at absolutt alle gjenstander i slottet (INKLUDERT ASJETTER OG BESTIKK) er egentlig mennesker som har blitt om til gjenstander som en del av forbannelsen over slottet. I slutten av filmen blir alle om til mennesker igjen. Jeg tror det blir århundrets ikeatur etter det der.
Og det at Belle til slutt blir forelska i udyret, er ikke det bare et klassisk tilfelle av stockholmsyndrom?
Men det kan man jo ikke tenke på når man skal kose seg. Det blir som å se på tilbake til framtiden og gruble over tidsreiseparadokser. Ikke gjør det!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Heia! Nå elsker jeg jo Skjønnheten og Udyret, en av de største favorittene noen sinne; hvem kan vel motstå Gaston? Men nå har det seg sånn at mange av de tingene som ble besjelet ikke egentlig var levende vesener..så derfor driver tekannen og favoritiserer, jeg tror faktisk sønnen er den eneste som egentlig er levede...eller? Nå kom jeg på at jeg virkelig må se den filmen igjen
Hadde tenkt å sei d samme æ nemli. Di andre koppan e jo bære koppa.
Legg inn en kommentar