onsdag 14. oktober 2009

Hvorfor må det være så mye mer interessant å sove om morgenen enn om kvelden?

En gang ringte vekkerklokka mi klokka 7. Da tenkte jeg "haha Anton, nå har du jammen rotet det til. Forelesningen starter jo ikke før 9, du kan lett sove en time til!". Så da stilte jeg vekkerklokken om igjen, og sov en time ekstra. Sto opp og tok meg tid til å spise frokost og gjøre meg klar. Så står jeg der på bussholdeplassen og tenker "hei.. Det fins ikke en eneste forelesning på NTNU som starter klokka 9. De starter 8, og annenhver time deretter. ALDRI 9!"  Dette veit jeg selvfølgelig innmari godt, men da jeg lå der og ville sove, da visste jeg ikke det.

Hvorfor er den personen som ikke vil legge seg om kvelden så forskjellig fra den personen som bare vil ligge lenge om morgenen? Er vi ikke samme mennesket? Når jeg stiller vekkerklokka om kvelden det er ikke sånn at jeg tenker "Hmmm jeg setter klokka på 50 minutter før jeg må ta bussen sånn at jeg kan slumte MINST 3 ganger!".  Jeg tenker selvfølgelig noe mer som "digg å ha god tid til å spise frokost og gjøre seg klar før skolen!". Det er derimot absolutt ikke sånn jeg tolker det når jeg ligger der om morgenen.  Det må være en slags kjemisk balanse i hjernen som totalt stokker om på mine prioriteringer. Som å være full eller forelsket. Uansett kan jeg med sikkerhet si at morgen-Anton og kvelds-Anton er forskjellige personer. De er faen ikke i slekt engang. 

lørdag 3. oktober 2009

Blaxploitationfilmer

På 70-tallet var det noen som oppdaget at det var en uutfylt nisje man kunne tjene gode penger på i det svarte publikummet i USA.  Slik oppstod BLACKSPLOITATION. Denne sjangeren har navnet sitt fra black + exploitation, og det kan virke av navnet som at det er svarte som blir utnyttet i filmene, men her er det altså publikum som blir utnyttet. Den mest kjente av disse er kanskje SHAFT. 

SHAFT er kanskje ikke så tydelig i målgruppa som mange andre filmer. Det kommer tydeligere fram i begynnelsen til Sweet Sweetback's Baadasssss Song hvem som er målgruppa. 


Det som er gøy med blacksploitationfilmer er i stor grad det samme som er gøy med porno. De har nemlig en liknende navngivingskonvensjon. Man tar tittelen på en kjent film, og så bytter du ut deler av navnet med BLACK eller NIGGER.  Dette har gitt oss filmer som..





Inglorious Basterds som går på kino nå er basert på en gammel film ved navn Inglorious Bastards. Det artige er at når originalen gikk på kino var blacksploitation skrekkelig populær, og filmen ble klippet om for å gjøre Fred Williamson om til hovedpersonen, og tittelen ble endret til: