I dette innlegget skriver jeg om bussen.

Jeg har semesterkort på bussen. Det betyr at jeg kan ta bussen så mye jeg bare orker uten at det koster meg noe ekstra. Da kan man tenke seg at jeg tar buss en del.
På bussen er det spesielle regler som ingen nødvendigvis prater om, men som alle forstår likevel. Normer, om du vil. Det er kanskje ikke noe alle har tenkt så innmari mye over, men det er vanskelig å unngå hvis man studerer sosiologi.

Når du går på bussen, betaler du for reisen og finner deg en plass å sitte. Sett at du kommer alene på bussen, og det ikke tilfeldigvis sitter en kamerat av deg midt i.
Du vil finne deg en ledig plass. Ikke hvilken som helst ledig plass, plassen VED SIDEN AV må også være ledig. Det du ser etter er et ledig dobbeltsete. Du vil ikke sette deg ved siden av noen fremmede. Hadde du satt deg ved siden av noen når det fantes ledige dobbeltseter et annet sted i bussen, hadde nok den personen syntes du var ganske rar.

Bare tenk deg at du er en av de første som går på bussen og det er ledige plasser overalt. Du setter deg ned på et ledig dobbeltsete og aner fred og ingen fare når BAM noen setter seg ved siden av deg. Du skjønner ingenting. Hvorfor satte den personen seg ved siden av deg? Begynner dobbeltsetene å bli fylt opp er visa derimot en helt annen. Da setter folk seg ved siden av deg i bussen uten å spørre om lov, og det er ikke rart i det hele tatt. Det er faktisk alt annet en rart. Det rare blir hvis bussen fyller seg opp, og ingen setter seg ved siden av deg.

Folk går forbi deg og setter seg på et ledig enkeltsete lenger bak. Greit nok. Men etterhvert blir setene bak deg også fulle. Kanskje noen velger å stå. Hvorfor står de i steden for å sitte ved siden av deg? Er det kanskje noe galt med deg? Omsider setter noen seg ved siden av deg. Bussen kjører forbi en skole og mange går av bussen, noe som frigjør en masse dobbeltseter. Bør sidemannen forlate deg og ta en de nå ledige dobbeltsetene? Kanskje ikke av forakt for deg, men heller for å gi deg gleden av å ha et dobbeltsete alene. Her er reglene uklare. Her tror jeg ingen egentlig veit hva det rette er å gjøre. Å gå fra sidemannen for å velge et ledig dobbeltsete kan få sidemannen til å tro at det er noe galt med han, selv om det ikke nødvendigvis var hensikten med setebyttet. I denne imaginære bussreisen velger sidemannen å bli sittende.

Du skal av på neste holdeplass, men du vil ikke ta kontakt med sidemannen for å fortelle det. Det trenger du heller ikke gjøre. Det finnes mange måter å kommunisere på uten å bruke ord, og på bussen har man et eget språk. Du tar på deg lua di, og løfter handleposen opp fra gulvet og plasserer den i fanget. Du viser at du er klar for å dra. Sidemannen signaliserer at beskjeden er mottatt ved å snu seg litt mot midtgangen og viser at han er klar for å slippe deg forbi. Du er letter ved å se det, siden det innebærer at du slipper å snakke med sidemannen.

Det har sikkert skjedd med de fleste. At noen setter seg ved siden av deg fordi dobbeltsetene har blitt fylt opp, og man må sitte ved siden av deg. Personen som nå sitter ved din side begynner å prate med deg. WHAT DA FUCK. Dette er det rareste av det rare. Hvorfor snakker personen med deg? Du kjenner ikke han. Har han aldri tatt buss før? Vet han ikke hvordan det gjøres?

Disse uskrevne reglene man benytter seg av på en bussreise er ikke regler som gjelder for hele verden. I spania har jeg ikke tatt så mye buss, men jeg veit at de opererer med helt andre spilleregler. Der er det sånn at førstemann på bussen finner seg en ledig dobbeltseter. Så langt akkurat som i norge. Nestemann derimot, han hadde passa dårlig inn her. Nestemann setter seg ved siden av passasjer nummer en og slår av en prat. Der er du rar hvis du setter deg alene, dersom du har muligheten til å unngå det. Buss er gøy.

Dr Pepper

Har Dr Pepper en doktorgrad i brus, eller er han bare en kvakksalver?

Naturens fresheste.

Koalabjørnen er et dyr jeg har tenkt litt på, spesielt når jeg spiser tyggegummi.

For å finne ut hvorfor er det viktig å se på koalaens timeplan. Se for deg at et døgn består av 24 timer. Det burde slettes ikke være vanskelig å få til.

16-18 timer går med på å sove.
Så bruker den omtrentlig to timer på å klø seg her og der, hvem vet hva.
Resten av døgnet brukes på spise. Koalaen spiser kun eukalyptus. Mesteparten av tida en koala er våken, bruker den altså på å spise eukalyptus. Jeg tenker på koalabjørnen når jeg spiser tyggegummi siden jeg som regel spiser med eukalyptus-smak. Etterpå liker jeg å tro at jeg har freesh ånde. Da tenker jeg på hvordan koalapust lukter.

Koalaen må ha den friskeste ånden i hele dyreriket.

Leverposteiparadokset.

På emballasjen til Stabburets leverpostei i porsjonspakker, står det "alltid fersk". Men på selve porsjonspakkene er det holdbarhetsdato.

WHICH ONE IS IT STABBURET?!?!!!

Skjønnheten og udyret

I går så jeg skjønnheten og udyret om igjen. Denne filmen var en av mine aller første VHS-er, og jeg diggern. Mange år siden sist. Jeg la merke til at det er flere ting jeg setter pris på nå enn forrige gang. For eksempel har jeg aldri tenkt over hvor morsomt det er at stumtjeneren ikke kan snakke.

Men det er jo andre ting jeg la merke til nå, som jeg aldri har stussa over før. Lysestaken har fransk aksent. Festlig. Filmens handling er lagt til frankrike, og absolutt alle i filmen er franske. Hvorfor er det bare lysestaken som har fransk aksent?

Hun tekanna er den verste mora. Maken til favorittisme har jeg ikke sett siden askepott. Når den lille tekoppen skal legge seg for å sove, ser vi at han legger seg i skapet sammen med mange andre tekopper. I den scenen blir det fortalt at de andre koppene er hans søsken. Søskene blir deretter ignorert i løpet av HELE filmen, til fordel for den ene tekoppen. Forferdelig!

I løpet av filmen så ser vi at absolutt alle gjenstander i slottet (INKLUDERT ASJETTER OG BESTIKK) er egentlig mennesker som har blitt om til gjenstander som en del av forbannelsen over slottet. I slutten av filmen blir alle om til mennesker igjen. Jeg tror det blir århundrets ikeatur etter det der.

Og det at Belle til slutt blir forelska i udyret, er ikke det bare et klassisk tilfelle av stockholmsyndrom?

Men det kan man jo ikke tenke på når man skal kose seg. Det blir som å se på tilbake til framtiden og gruble over tidsreiseparadokser. Ikke gjør det!

Et oppslagsverk eller register for porno.

Jeg fikk for ikke lenge siden en tekstmelding fra en venninne. I meldinga sto det at jeg må lese boken "catcher in the rye", siden det er en av hennes favorittbøker.
Det var bare en ting jeg kunne svare på den meldinga: Pornoversjonen heter "catch her in the eye".
Hun svarte med å spørre meg hva pornotittelen på "jane eyre" var, som om jeg skulle vært et oppslagsverk på pornotitler.
Jeg hadde ikke peiling.

Da tenkte jeg tilbake til en samtale jeg hadde med en kamerat, etter at han hadde begynte å se en serie som heter "how i met your mother". Han lurte på hvorfor det ikke fins en porno som heter "how i fucked your mother". Det hørtes for dumt ut for meg. Selvfølgelig fins det en porno som heter det, tenkte jeg. Det tok jo bare en uke etter onlinespillet "age of conan" var sluppet før pornofilmen "rage of bonan" var å finne, av samme selskap som tidligere hadde lagd "world of whorecraft".
Og sikkert og visst: etter en rask tur med google viste det seg at det faktisk fins en porno ved navn "how i fucked your mother". Det er nok sånn at omtrent alt som har en viss fanskare har en pornoversjon. La meg ta frem enda noen eksempler, for moros skyld:

Bone with the Wind
Citizen Came
Grand Theft Anal
Wet Slide Story
Super Hornio Bros
Schindler's Fist

Det er det som får meg til å tro at det nesten GARANTERT må finnes en pornoversjon av "jane eyre". Derfor legger jeg fram denne ideen til fremtidige pornogrûndere som eventuelt måtte lese denne bloggen. Et slags register eller oppslagsverk der man kan søke på helt vanlige filmtitler (tenk imdb.com), og så får man vite hva pornoversjonen heter. Du trenger ikke takke!