Forbudt frukt er ikke bare en bibelsk allusjon. Det fins også frukt som faktisk er forbudt mange steder og ikke på grunn av eventuelle skadelige virkninger. Denne frukten heter durian og den er forbudt mange offentlige steder i sørøst-asia på grunn av sin grusomme lukt. I Trondheim i fjor rykket politiet ut til det de trodde var en gasslekasje, men som viste seg å kun være en asiatisk matbutikk som hadde en kurv med durian stående utenfor. Richard Sterling (mannen bak Lonely Planet's World Food-bøker) beskrev durianens lukt som "best described as pig-shit, turpentine and onions, garnished with a gym sock. It can be smelled from yards away. "
Jeg må inrømme at jeg har veldig lyst til å lukte på den. Det har sikkert du også. Hva er det i menneskets natur som får oss til å ville lukte på illeluktende ting? Du sier kanskje at du ikke har noe ønske om å lukte på en slik durian, men se for deg følgende scenario:
Jeg har kjøpt en ost. Jeg lukter på osten og utbryter noe sånn som "UÆÆ så fælt denne osten lukter!". Du blir nysgjerrig, og tror kanskje at jeg har litt mer ømfintlig nese enn du har. -Næh? Få lukte! UGH!! Ok det lukta faktisk så fælt. "Hmm få lukte en gang til. Jepp, like jævlig." Enda mer lurer jeg nok på hvordan den smaker. Jeg er nysgjerrig sånn.
